Gjengangere

Er det mulig å fri seg fra fortiden? Vi har alle så mye vi gjerne skulle gjort annerledes enn vi gjorde. En urett vi begikk. En sjanse vi ikke tok. Et valg vi ikke våget. Om det bare kunne gjøres om! Men det er for sent. Skaden er skjedd. Vi vet det. Vi prøver å glemme det. Men var det alvorlig nok, vil det før eller siden hjemsøke oss.

På samme måte er det med familien vi kommer fra. Den bestemmer hvem vi blir. Uansett hvor mye vi forsøker å befri oss fra hva generasjoner har gjort før oss. Det er dette det handler om i Gjengangere – Ibsens kanskje aller skarpeste og samtidig mest gripende skuespill. Fru Alving har sendt Osvald bort som barn. Hun ville ikke at sønnen skulle vokse opp i samme hus som sin utsvevende far. Men når Osvald kommer hjem etter farens død, blir det ikke det frydefulle gjensynet fru Alving har sett frem til. Sønnen er uhelbredelig syk, og han laster seg selv og det glade kunstnerlivet han har levd i Paris. Men fru Alving – som aldri har fortalt noen sannheten om sin mann – innser desperat at årsaken er en annen. Det er fortiden som innhenter henne – og med den skammen over alt hun har holdt skjult og over sviket mot kjærligheten til mannen hun egentlig elsket, pastor Manders. Fru Alving er den mest sammensatte og engasjerende av alle Ibsens kvinneskikkelser. Hun er også i nær slekt med Nora i Et Dukkehjem, som ble skrevet to år tidligere. Men der Nora bryter opp og forlater både mann og barn, gjør fru Alving det motsatte: hun blir. Og gradvis låses hun stadig fastere til det livet hun har levd. Og prisen for det blir høy. På scenen Per Egil Aske, Gunnar Eiriksson, Madalena Sousa Helly-Hansen, Gjertrud Louise Jynge og Lasse Lindtner . Team Regissør: Bentein Baardson. Scenograf: Bård Lie Thorbjørnsen Forestillingslengde: 2 timer 20 minutter (inkludert pause). Produsert av Riksteatret

_
_
_